Motor og ramme er viktige bestanddeler når man skal restaurere en motorsykkel. Men ikke alt er høydepunkter og fest. Mange små og litt større deler krever oppmerksomhet og ikke minst, arbeidsinnsats.
Som i hverdagslivet flest er det de mange små og trivielle tingene som det er mest av. Opp grytidlig hver morgen, spise frokost, kjøre på jobb, jobbe hele dagen, kjøre hjem igjen. Hva skal vi finne på til middag tro? Spise middag, slappe litt av, gjøre noen ting, legge seg, sove, stå opp igjen. Gjenta alt så mange ganger du orker.
Sånn er det også med småtingene med Guzzien som det skal gjøres noe med. Finn frem en del, vurder. Pusse opp, kjøpe ny? Pusse opp, vel puss opp. Gjenta prosessen ganske mange ganger.
La oss se litt nærmere på noen av disse småtingene.
Her er for eksempel bakre bremsestag, festet på trommelbremsen bak.
Delen tas først ut av sin merkede plastpose der det står bakbrems. Den har tidligere blitt lagt i sitronsyre over natten og er blitt vasket med white sprite. Så i prinsippet er den nesten helt rengjort. Men ikke helt. Et nytt nattelig bad i plastbegeret, passelig oppfylt med kaldt vann og sitronsyre. En ny rengjøring i alle kriker og kroker venter den påfølgende dag.
Så frem med pusseutstyret igjen Vi husker det fra tidligere erfaringer, gjør vi ikke. Batteridrill med 100 rondell først, deretter går vi gradvis opp til 180, så 240. På dette stadiet må alle store riper og slag i godset være pusset bort og helt vekk. Alle rondeller fås kjøpt som før billig på Biltema.
Så over til hånd-pussen. 400 ark, vann og tålmodighet. Deretter 600 ark, så opp til 800. Ikke hopp over noe, ingen snarveier er tillatt. Puss og puss. Tralla, trallaa, tralala, tralalalalala…
Dette stadiet minner meg om TV- programmet jeg engang så. Fra husmorskolen i Sveits engang på tidlig 80-tall. Jenter på rad og rekke bak hvert sitt strykebrett, strøk så fint og brettet sammen lommetørklene mens de sang tralalalala, tralalalala. Ikke et øye var tørt.
Så 1200-finhet og nå begynner det å bli alvor. Metallet skummer litt her nå, gråheten blir på en måten pusset opp. Fortsett, fortsett ikke gi opp nå. Det eneste som kan gå galt er at du kan risikere å begynne nesten på nytt igjen. Oppatt og oppatt att.
2000-paden står nå for tur. Puss nøye, puss overalt, store ting skal snart skje.
Ta nå en liten kunstpause.Vent og gled deg, vent litt til. Så frem med Autosol, smør inn hele delen grundig og fint. Ta bare på akkurat passe. Drillen er klar nå med polerskiven ferdig montert. Ta på briller av noe slag. Start så å pusse av Autosolen.
Underet skjer hver gang. Først litt forsiktig pussing, så kraftigere etter hvert. Elektronene i metallet blir satt i bevegelse, glansen kommer langsomt til syne under poleringrondellen. Poler mer og mer glans kommer til syne. Arbeid på hele stykket, rytmisk og målbevist. Tro meg, det er like moro hver gang dette skjer. Til slutt står arbeidsstykket der skinnende i all sin prakt. Naken, ekte. Litt sånn som i Senterpartiet.
Så sammenligningen med hverdagslivet er ikke helt korrekt. Småting-arbeid med Guzzien gir faktisk flere høydepunkter enn det hverdagen gir. Man kommer i kontakt med det innerste seg, tenk så flott småtingen ble, bare den fikk litt puss og stell. Når tingen blir sett og arbeidet med gir den tifold tilbake i skjønnhet og tilfredstillelse. Tenk om vi behandlet mennesker på samme måten. Tenk om vi alle skinner egentlig, under overflaten? Kanskje vi er den samme, men likevel helt annerledes? Er vi bare litt grå på overflaten på grunn av alle hverdagene? Kan små Guzzi-deler få oss alle til å tenke over alt sammen på nytt?
La oss se hverandre, puss forsiktig av lag for lag. La selve mennesket skinne og forbløffe oss til slutt. Ja, se litt på deg selv også. Kanske du skal starte å pusse litt på deg selv? Finne ditt virkelige jeg og skinne. Sånn du opprinnelig er. Selv om du aldri blir statsminister slik du engang hadde tenkt deg.
Da fortsetter vi.
Fremre bremsestag etter en runde med batteridrill og 100 i finhet på rondellen. Mye arbeid og filosofi gjenstår.
——————————————————————————————————————–
Og ellers…
Framgaffelen venter på ett spesialverktøy for ytterligere demontering. Resten av rammen er klar for lakkering.
Min gamle Guzzi og jeg 
Kloke ord. Vi skal tross alt alle ruste på pottene, så det er kjekt om noen pusser oss litt i ny og ne.
LikerLikt av 1 person
Ja, både mennesker og motorsykler trenger å bli pusset av noen.
LikerLiker