Eller kanskje det er riktigere å si på besøk i Bjerkreim der denne sykkelen nå har tilbrakt sine seneste år. I en låve på en gård hviler denne gamle skjønnheten og drømmer om fordums prakt.
På en såkalt sommerdag, med bare lett duskregn i lufta og en temperaturmåler som kjempet seg såvidt opp mot 15 grader, ringte Anders Mjånes og sa at nå var tiden inne.
Og tiden som endelig var kommet, det var tiden for å reise og hilse på hans gamle Moto Guzzi V7 850 GT, parkert og nesten bortglemt på en låve i Bjerkreim. Parkert , men ikke helt, bortglemt, men ikke helt. Ikke på mange år har Anders ettersett sykkelen og var tildels nervøs i hvilken tilstand sykkelen hans nå var i. Alt har sine grunner og alt har sin tid.
Så en lørdag ettermiddag, i lett duskregn som før nevnt i slutten av juni, ankom vi låven der sykkelen står parkert nå.
Bremser
Guzzien er utstyrt med de ettertraktede fire bremseskoene. 4LS som det så vakkert heter. Anders forteller at han syntes bremsene opprinnelig var ganske dårlige. Men en kveld for mange år siden, utstyrt med pågangsmot og verkstedhåndbok og egnet verktøy, justerte han bremsene etter alle kunstens regler. Og etter den tid som han sier, har bremsene faktisk vært gode.
Handlet i 1977
Anders kjøpte sykkelen hos Motorteknikk i Arendal i 1977. Den var da gått ca 24 000 km. Kjøpesummen var 19 000 kr. Anders ble eier nummer to på denne sykkelen.
Like etter supplerte han Guzzien med Craven bagasjebrett og sidevesker. Også bakre veltebøyler ble satt på. Alt innkjøpt hos Morten Maager i Kristiansand.
Nord-Norge
Anders satset så på en karriere i Forsvaret. Og Guzzien ble med. Først Kristiansand og skolegang, deretter Nord-Norge. Bodø og Troms. Overalt var Guzzien med. Den ble brukt både som sommertransport til jobb og til rekreasjon. Tur til Nord-Finland og til Nord-Sverige gir uforglemmelige minner.
Også fruen var med på campingtur i Nord-Norge.
Anders var også innom Ørlandet før han til slutt endte yrkeskarrieren på Sola.
Nå er han bosatt i Sandnes. Den gamle Guzzien har faktisk vært med brorparten av livet hans. Og tro meg, jeg vet hva det betyr.
Omlakkering
Anders forteller at sykkelen ble omlakkert i 1978, i Bodø. Lakkereren må ha gjort en god jobb, for lakken ser bra ut den dag i dag. Og som en kuriositet, Moto Guzzi-merket på tanken er ikke et merke, men faktisk håndmalt på. Anders husket til og med navnet på kunstneren, Gunhild hette hun.
Kun mindre reperasjoner.
I perioden i Nord-Norge ble også universalleddet skiftet. Det ble også innkjøpt sal trekk. Anders og fruen sydde så personlig trekket på salen på egen symaskin. Og ja, det holder i mange år til. Ny clutch ble satt på i 2000. Nytt stempel ble også montert på den ene siden, etter et verksteduhell som det heter.
Telleren viser nå 97 126 km. Det er i grunnen langt igjen for å si det sånn. Mange og gode mil har denne sykkelen foran seg.
Dashbord
Etter at en hendelse som Anders hadde i 2004 medførte at motorsykkelkjøring var helt uaktuelt, ble Guzzien ble parkert og glemt. Nesten.
Gamle venner er gode venner.
Etter at Anders flyttet til Sandnes har ønske om egen garasje til Guzzien stått på ønskelisten lenge. Som en god erstatning har vennen Johan Havn hjulpet han med lagringsplass for Guzzien i mange år. For å være mer nøyaktig, i mer enn tyve år faktisk.
Først på arbeidsplassen-verkstedet på Bryne. Der Guzzien ble utsatt for ett tyveriforsøk som enda er godt synlig. Tyven brettet begge fremre sidedekslene opp og ødela de begge grundig. Idiotisk å ødelegge dekslene på denne måten, fullt forståelig at tyven hadde et brennende ønske om å kjøre en så flott sykkel.
Deretter ble sykkelen flyttet opp til låven der den nå står. Og har stått de siste ti årene.
Men den har ikke stått helt stille. Johan har startet den med jevnlige mellomrom og har også tatt en bitteliten tur i ny og ne. Litt puss og stell har den tross alt fått også.
Starter og går lett.
Mens vi var der satte Johan inn ett oppladet batteri, gav sylindrene en dash olje, pusset litt på stiften.Etter litt kinning, startet så sykkelen ganske lett, og det for første gang i år.
Motoren har fremdeles en fin og jevn gange. Hovedlyset har derimot tatt kvelden og må sjekkes grundig opp. Det samme må dynamoen som tidvis produserte friske og fine gnister mellom seg selv og godset.
Hva nå, Anders?
«Jeg skal ikke legge skjul på at bloggen din har inspirert meg til å ta et tak med sykkelen min nå», sier Anders, tydelig lettet for att den gamle følgesvennen hans tross alt er i ganske god stand. «Hm, mange takk», sier jeg i all beskjedenhet. Og er glad for det utsagnet.
» I tillegg har jeg nå to sønner som viser interesse for den gamle sykkelen min», fortsetter Anders. Den ene, Daniel Spilling Mjånes, er med oss i dag som sjåfør. Født i 1991, uten lappen for mc foreløpig, men levende interessert i pappas gamle kjøretøy. Sammen med broren planlegger han nå både å oppgradere motorsykkelen for å kunne bruke den sammen med broren og også bevare den for ettertiden. Hensikten er å beholde dette klenodiet innenfor familien.
«Realistisk tror jeg at vi kanskje kan få sykkelen i rimelig kjørbar stand i sommer», fortsetter Anders,» nye dekk, sjekke opp lys etc, samt en mulig oljelekkasje ved clutchen må sorteres ut.» «Men noe særlig mer kjøring på meg tror jeg det ikke blir», legger han ettertenksomt til.
Bygger ny garasje for Guzzien
Familien Mjånes har også startet oppussing av landstedet på Sørlandet. Planen er her å oppføre en garasje. Her tenker Anders å tilbringe pensjonistdager med skikkelig meningsfullt innhold, total oppussing av sin kjære Moto Guzzi. Innen fem år bør alt dette være realisert, mener han. Og det synes jeg er en god plan. Og til deg, låve-Guzzi, fortsett å drømme om landevegen. En vakker dag går drømmen i oppfyllelse. Jeg lover.
Litt historikk
En rask sjekk hos Staten vegvesen bekrefter at dette er en sykkel som er solgt ny i Norge. Registrert første gang 15.06.1973. Den er registrert på Anders 04.03.1977. Original farge er ikke oppgitt.
Min gamle Guzzi og jeg 