Vårtreffet i Røldal – 2015 – Min gamle Guzzi og jeg

Moto Guzzi Jæren hadde i år den udelte gleden å arrangere årets vårtreff i Røldal. Planleggingen startet allerede i oktober året før. Arrangementskomite ble nedsatt. Erling Vølstad og Bjørn Arne Sande tok hovedansvaret for planlegging av treffet.

Årets filosofi var såre enkelt. Treffet skulle skulle koste minst mulig å delta på, samt medføre minst mulig arbeid for arrangørene. Som de fleste Guzzi-kjørere begynner noen av oss å trekke på årene. Det snakkes høyt om pensjonstid og hva man skal gjøre når man går av. Og det er ikke engang tull.

Treffplass – Røldal.

Årets treffplass ble valgt. Røldal. Spektakulært og flott sted. Lett å komme til fra både øst og vest, syd og nord. Avtale ble inngått med Skysstasjonen Røldal, sentralt i Røldal. Dato ble bestemt.

Invitasjon ble sendt ut. Premier ble samlet inn til utlodning. Premier ble også laget for påskjønnelser for treffdeltagere.

Våren kommer. Kanskje….

Så var det bare å vente. På våren. På en sen vår. Og i mellomtiden snødde det enda mer. Røldal reklamerer med det mest snøsikre stedet i Norge. Telefoner til vertskapet: Alt i orden med hyttene. Snø…æh, det har bare en gang tidligere blitt arrangert skirenn 17. mai. Det tiner sikkert – nesten helt sikkert, kanskje.

På veg.

Treffdagen 22. mai opprant. Det samme gjorde regnet. Guzzien brummet og koste seg fra Stavanger, båttur over fjorden, Bokn, Tysvær, Ølen, Etne. Det finnes ikke dårlig vær, bare noe med klærne sies det. Godt med varmeholker forresten. Seljestad. Hva i huleste, heiteste? Snøflakene daler ned i skjul og legger seg på vindskjermen. Tettere og tettere. Mørket senker seg.Tettere og tettere snør det. For noe dritt. Jeg har telt med også. Telte jeg? Gamle mannen i snøvær? Jeg syns jeg hører det. Hvilken krise har nå du kommet i, egentlig?

Snøen begynte å legge seg i kjørebanen også. Kun i hjulsporene er det noenlunde bart. Farten ned. Åpen halvhjelm er vel ikke noe sjakktrekk heller, akkurat.

Nå kunne jeg sittet hjemme framfor TV med en liten Jægermeister, god og varm, mens jeg klappet katta.

40 km i timen. Kaldt og vått. Snø og sludd. Sitte på en motorsykkel og ønske seg et helt annet sted. Hvorfor gjør jeg egentlig dette? Noen spørsmål forblir best ubesvart.

Fremme blant likesinnede.

Endelig blinker lysene varmt i mot. Fremme på Skysstasjonen. Ikke våt i grunnen. En skikkelig god vegarbeiderregnfrakk sørger for det. Forsvarets underbenklær, grønn, type regn gjør at resten er tørt det også.

Jeg stiger av sykkelen og blir ønsket hjertelig velkommen av tidligere ankomne deltagere. Ved siden av meg ankommer en annen deltager. Kjørt over vidda må vite.

Og under over aller undere, mannen smiler mens han parkerer sykkelen. Snø og slaps skvetter til alle kanter da han rister løs. Og han fortsetter å smile.

Jeg kaster et blikk i vinduet før jeg går inn. I ett vantro øyeblikk får jeg i retur mitt eget speilbilde. Speilbildet smiler også. Ufattelig, ubeskrivelig. Men sant. Guzzi gjør folk glad.

Røldal er vakkert.

Dagen etter opprant med strålende solskinn. Knall blå himmel og snø på alle fjellsider. Et postkort uten like. Røldal er vakkert.

Snøen hadde ikke tinet på treffplassen. Men de fleste var trykt forvart i hytter, også jeg. Noen tøffinger hadde funnet seg gode teltplasser innimellom snøfonnene.

Noen benyttet dagen til en liten fellestur til Odda, noen bare kjørte litt rundt.

Ettermiddagen gikk med til prat og kos.

Årsmøtet og fellesmiddag.

I kveldingen ble det holdt årsmøte på vanlig måte. Alt gikk vel og Elin Vandevjen ble naturligvis valgt som leder i ett år til.

Moto Guzzi Jæren holdt utlodning med mange fine premier, det syns i hvert fall vi selv. Middagen ble servert og fortært. All ære av maten til Skysstasjonen.

Og ikke å forglemme, et lokalpatriotisk innlegg fra lederen av skysstasjonen som fortalte og viste film om røldøler i gamle dager. Engasjert type. Takk skal du ha.

I fine og rolige selskapsformer ble etterfesten holdt. En etter en forsvant på hyttene. De er jo motorsyklister. Her skal det kjøres og ikke drikkes.

Søndag og hjem igjen.

Etter et god og fin frokost reiste så alle sammen hjem igjen. I regnvær. Men ved godt mot.

Arrangørene var godt fornøyde. Et hyggelig treff uten noen særlig overraskelser av noe slag. Alltid hyggelige mennesker. Fin og koselig treffplass. Litt mye snø.

Økonomisk sånn noenlunde i balanse. Treffdeltagere sytti – åtti stykker.

Noen høydepunkter.

Gratis utlån av V7 II 750 Stone. Sol på lørdag. Premie til vedkommende som lå ute i telt. Han var tøff for oss alle. Filmsnutt på nettet etterpå der diagnosen på sykkelstillstand var skjegg i forgasseren. Morosamt når en ser eierens praktfulle skjegg.

Noen bilder fra årets treff