Ingenting er som oppstart på en ny sesong. Snø og frost er borte, våren er her. Det samme er den litt støle gamle kroppen. Den gamle Guzzien holder seg bedre enn meg. Vegene i Østfold venter.
Starter lett
Med litt god lading og kjøring av starter noen sekunder og choke på, starter sykkelen uten noen som helst problemer. Selvsagt. Etter å ha blitt kostet på så mye så skulle det bare mangle.
Utkjøringen går ikke helt som planlagt. Hvordan er det nå igjen, hvor er første gir egentlig? Opp eller ned? Prøving og feiling må til. Sykkelen høres ut som den har fått kikhoste, mens jeg lettere febrilsk girer og sjalter for å finne riktig innstilling.
Etter hvert går det bedre og sykkelen opparbeider seg fart på en noenlunde akseptabel måte.
Litt vondt i kroppen
Da er det kroppen som vil være med på moroa. Min egen kropp. Ikke helt i kjøremodus enda. Sesongen i fjor var trist. Se her Sesongen som forsvant.
Musklene på yttersiden av hoftene protesterer. På begge sider. Å sitte på skrevs over jernhesten er ikke helt dagligdags nå, kjenner jeg. Krampa er vond og krever stadig utspreding av beina for å lette opp litt. Litt etter litt gir krampa seg og beina kan holde seg på fothvilerne som de jo skal.
Teknisk i topp stand
Bremser, både framme og bak prøves forsiktig, samlet og hver for seg. Full tank, kredittkortet virker også.
Lys og blinklys virker fint, bremselys er i god stand. Motoren brummer vellystig ved litt forsiktige gasspådrag. Alt er som det skal være.
Alt er som før
Etter en stund faller jeg inn i gammel vant rytme. Giringen går bra, ingen feilgiring lenger. Tungt svinghjul gjør at jeg kan holde ganske lave hastigheter og bare gi gass, så drar motoren seg fint opp til vanlig marsjhastighet.
Litt rykking og uro ved kraftig nedbremsing med frambremsen. Kanskje styrelageret burde vært strammet litt mer?
Tidlig her nord enda, bakkene er ikke grønne og det er heller ikke løv på trærne. Men bare veger. Og vår.
Hjelm, skinnjakke og skinnbukse er godt brukt fra før. Solbriller og halstørkle gjør at jeg føler meg godt beskyttet.
Mange kjøreopplevelser
Kilometerne går unna, lette fine svinger på nydelige Østfold-veger. Den gode følelsen kommer tilbake. Du og jeg, du og jeg.
Sammen har vi kjørt mange gode mil, og noen helt jævlige. Så vonde at jeg har bannet og parkert deg for så å love å aldri mer kjøre en eneste meter. En lovnad som jeg har brutt flere ganger, heldigvis.
Skal aldri mer si noe slikt igjen. Aldri.
En liten stopp på Oven
En fotostopp på Oven, en nydelig liten båthavn og campingplass. Turen i et tidlig vårvær, med sol og høy himmel, gir livet verdt å leve. Sånn er det bare.
Den gamle sykkelen tar seg godt ut i sjøkanten. Fra en annen tidsalder. Solid og tung. Pålitelig. Før all verdens high-tech. Og den er min, slik den har vært i over førti år.
Ikke helt ferdig restaurert
Restaureringen er ikke helt ferdig enda. Nye blinklys skal på. Bare så synd at de gamle virker så bra enda.
Craven sidevesker har vært med lenge. Nye er planlagt innkjøpt. I mellomtiden monterte jeg de gamle og slitte. Ikke helt symmetrisk og ikke helt i topp stand. Men, effektive og gode nok en stund til.
Venter på mange fine dager
Fin tur hjem. Litt kjølig. Og værmeldingen i morgen melder sol og blå himmel igjen. Gode dager må utnyttes.
Tenker vi drar ut på vegen igjen i morgen.
Min gamle Guzzi og jeg 
Veldig kjekk lesning 🙂 Flott sykkel og godt skrevet takk.
LikerLiker