Dette er andre del om vegen til Grip. Første del er publisert tidligere.
Dag 3
Ytre vegen
Dagen etter startet turen litt utpå ettermiddagen. Søndag ettermiddag.
Målet var Hustadvika og overnatting der.
-Kjør ytre vegen. Dette rådet fikk vi av de lokale innbyggerne.
Så vi kjørte ytre og angret ikke et sekund. Hvordan indre ser ut vet jeg ikke, men den ytre vegen var en opplevelse å kjøre med motorsykkel.
Et stadig skiftende landskap med mektige fjell i det fjerne, små øyer og tettsteder litt nærmere og det stadig allestedsværende havet over alt.
Å sitte å beskrive en slik tur med ord er nesten bortkastet, følelsen og stemningen må oppleves.
Flere ferjestrekninger
Første ferjeoverfart Brattvåg ferjekai. Der hadde vi en liten kaipause mens vi ventet på ferja.
-Best å være ute i litt god tid sa vi da vi trøstet oss litt selv. Været var fint og ventetiden gikk helt grei.
Etter en liten ferjetur kom vi i land på Dryna. Ferden gikk videre på utsiden av Otrøya. Fine og svingete veger, ypperlig for oss på motorsykkel.
Solen begynte å gå ned i havet i vest. Lite trafikk og et mektig hav. Jeg følte nesten kuldefrysninger av velvære og glede.
Neste ferjekai Solholmen. Overfart til Mordalsvågen. Jeg ser i ettertid på tilsendte fakturaer at tiden for billettkontroll skilte med nøyaktig en time mellom Brattvåg og Solholmen.
Billettkontroll forgikk ganske enkelt slik at ferjekontrolløren tok et bilde av skiltet når han geleidet oss om bord. En tid senere kom altså fakturen i posten. Jeg tror dette bare var en midlertidig løsning nå i sommer.
Fra Mordalsvågen fortsatte vi å kjøre ytre veg. Forbi Aureosen, en kort stund inn på hovedvegen før vi satte kursen mot Bud og Hustadvika.
Hustadvika Gjestegård
Nåvel, siste del inn til Hustadvika Gjestegård kjørte jeg litt feil, selv om jeg har en Samsung Galaxy S7 av eldre modell og Google Maps som ledesnor. Ikke så mye feil, men nok at vi fikk se mange beitende kyr på frodige marker tett ut mot storhavet.
– Så du alle kuene, sa reisefølget etterpå. Og det gjorde jeg selvsagt. Det er ikke så lett å unngå når man nesten må kjøre slalåm mellom beitende kyr. Men, rett skal være rett. Kyrne var forsvarlig inngjerdet. Men Bud kom jeg ikke til i denne omgangen.
Innsjekking på Hustadvika Gjestegård gikk fint og smertefritt. Vi kom for sent til middagen, men fikk servert en nydelig fiskesuppe som reserveløsning. Suppen var god og mettende den.
Rommet på Hustadvika var vendt mot sjø og fjell i retning østover. Tv-fritt og med rett og slett deilige senger, med klukking fra sjøen like ved kom søvnen lett.
Rommet var plassert i 2.etasje i et anneks litt vekk fra hovedhuset. Flere anneks og mindre hytter lå i nærheten. Det så ut til å være folk i nesten alle. Dette var nok et fint og populært sted å være.
Sykkelen ble parkert så tett opp til rommet som mulig. Det føltes trygt å parkere sykkelen her.
Dag 3
Dato: 8 aug.
Kilometer: 162 km
Ferje: Brattvåg – Dryna kr 48,- kl 18.53, Solholmen- Mordalsvågen kr 38,-kl 19.52
Overnatting: Hustadvika Gjestegård
Severdigheter: Ytre del av øyene.
Siste etappe til Grip
Dag 4
Å våkne opp med den samme klukkende sjøen, med en sol som sakte våknet i øst og skinte på en speilblank sjøoverflate, alt liggende i en seng som omfavner deg med myke dyner gir en ubeskrivelig lykkefølelse en mandag morgen.
Frokost ble inntatt i fullt kjøreutstyr riktignok uten skinnjakke på. Planen var å kjøre av sted så snart som mulig.
God og fin frokost, men vi hadde ikke tid til å sitte å nyte den så lenge i dag. Nye eventyrlige utflukter ventet.
Deilig morgen i Hustadvika. 
Utsikt mot fjellene. 
Stakene viser veg for sjøfarende. 
Et utsnitt sett gjennom kamera. 
Parti fra Hustadvika. 
Stille sjø i kveld. 
Hustadvika Gjestegård, hovedhuset.
I dag skulle turen gå til Grip. Den forlatte øya ute i havgapet med egen stavkirke. En lenge ønsket tur var i ferd med å gå i oppfyllelse.
Første del gikk til Kristiansund. Turen fortsatte på samme måte som dagen før. Et nydelig landskap, sol sjø og blå himmel. Å kjøre motorsykkel på sånne steder er bare en opplevelse.
Atlanterhavsvegen ble passert i fin fart. Vi hadde ikke tid til å stoppe på vår ferd mot Kristiansund og Grip. Men som gammel fiskersønn så la jeg jo selvsagt merke til havstrømmen som oppsto på en rekke steder langs øyene som vegen passerte. Strøm i sjø er det samme som fisk i sjø. Et øyeblikk ønsket jeg at jeg hadde tatt med fiskestanga.
Vel framme i Kristiansund ble sykkelen parkert i et nærliggende parkeringshus. Vi ruslet i lette mc-klær til piren der båten som skulle ta oss ut til Grip, lå.
Båt på havna i Kristiansund. 
Vakker dag i Kristiansund. 
Bilde fra havna. 
Fra Kristiansund’s havn.
Båtturen ut til Grip var en opplevelse utenom det vanlige. Jeg kommer tilbake med et eget innlegg om besøket på fiskeværet Grip og stavkirka der.
Bilder fra Grip
Grip fyr er Norges nest høyeste fyr. 
Måker holder øye med det som skjer på Grip. 
Sjøen er klar ved havna på Grip. 
Idyll på kaia. Snart klar til å returnere. 
Kjetting. 
Alltid vært fiske på Grip. 
Tydelig preget av det harde klimaet. Stokkene forteller sin historie. 
Vegkryss på Grip. 
Fritidsbåter og fiskebåter på havna. 
Pågår stadig oppussing og vedlikehold av bygningsmassen. 
Idyll i dag. Parti fra nordsiden. 
Brannstasjonen og kraftanlegget. Strømmen slås av om natta. 
Utrykningsvogn for brann står alltid klar. 
Velstelte hus og hager. 
Gatekryss. Gangveg anlagt på trettitallet. 
Lite som kan vokse her ute. Men innimellom er det grønt. 
Husene ligger tett i tett. 
Naust. 
Atlanterhavsvegen i stille.
På tilbaketuren stoppet vi så på Atlanterhavsvegen. Selvsagt er dette en flott bygget veg i helt sikkert et værhardt strøk. Men dagen vi var der, var det stille. Helt stille. Ingen stormer truet noen som helst. Det var faktisk noen som benyttet den fine dagen til å bade.
Jeg kommer gjerne igjen, men da må det være sterk kuling eller aller helst en liten storm.
Den berømte Atlanterhavsvegen viste seg fra en stille og rolig side.
Snarvisitt til Bud
Guzzien gikk fint, været var strålende, turen tilbake til Hustadvika gikk litt for fort. Så vi bestemte oss for å kjøre en tur til Bud for i hvert fall kjøpe oss en is.
Bud er en flott plass med mange forsvarsverker blant sikkert mange andre spennende ting også. Kanoner og festningsanlegg fra krigen er godt tatt vare på. Fin plass for å sitte stille og nyte en is.
Som kveldturister og ekte ignoranter lot vi oss ikke friste av det Bud kan by på. Ingenting, utover altså en is og å sitte stille på festningsanleggene. Bare vind, sjø, sol og selve tilværelsen ble følt på og lagret som minner.
Festningsanlegget på Bud. Store konstruksjoner. 
Siste riksmøtet ble holdt på Bud i 1533.
Rolig på Hustadvika i kveld
En kort svipptur tilbake og vi var klare for en ny natt i Hustadvika Gjestegård. En femretters middag på en mandag kveld kunne på ingen måte friste oss. Men de hadde gode erstatninger på kjøkkenet i kveld også.
Sjøen var like stille og rolig om kvelden som da vi sto opp denne morgenen. Jeg følte at alt snakket og skrekkhistorier om Hustadvika som Norges uværplass nr. en, i hvert fall når det gjaldt skipsforlis holdt på å slå alvorlige sprekker. Sjøen var jo alltid så stille her jo.
En ny natt i en god seng. Bare gode minner fra Hustadvika Gjestegård. Jeg kommer mer enn gjerne tilbake hit.
Dag 4
Dato: 9 aug.
Kilometer: 134 km
Ferje: Grip – ruta kr 390,-
Overnatting: Hustadvika, Hustadvika Gjestegård to netter kr 2900,- inkl. frokost, dobbeltrom
Severdigheter: Grip, Atlanterhavsvegen, sol vest i havet, Bud
Kartutsnitt dag 3
Kartutsnitt dag 4
Foto: Sølvi Røsvik og Hans Arne Økland
Min gamle Guzzi og jeg 