Noen ganger kommer man over et sted som man bare må besøke. Langt vest i havet for Kristiansund ligger den fraflyttede øya Grip. Med en historie langt utenom det vanlige. Og med egen stavkirke. Grip er et slikt sted som bare må oppleves.
Øya har gjennom flere år vært et uttalt mål for meg å besøke. I år gikk ønskemålet om besøk i oppfyllelse.
Stille hav til Grip
Mandag 9 august i 2021 var en fantastisk fin dag på Nord-Vestlandet. Sol, ingen skyer, varmt og helt stille sjø. Alt lå til rette for en perfekt seilas til Grip, 14 km ut i havgapet.
Den gamle redningsskøyta RS 78 Hagbart Waage fungerer nå som kombinert forsyningsskip og turistrute til Grip. Avgang presis kl 1030.
Mange andre vil også til Grip i dag. De fleste har forhåndsbestilt turen, men på en strålende vakker dag som dette er det mange som ønsker seg en tur i siste liten i tillegg.
Prisen er kr 390,- for rundtur til Grip med innlagt guiding.
En time senere legger vi til kai på Sørvågen på Grip. Øya er nesten umulig å få øye på litt avstand. Fyret derimot som står på en liten naboøy er tydelig nok og kan sees på mange mils avstand. 44 meter rager det over vannet og er Norges nest lengste fyr.
På Grip hersker stilheten. Det er ingen biler på øya. Kun noen hundre meter med betong-gangveger. Et minne fra nødsarbeid i trettiårene.
Lokalfolket samler seg på kaia når båten anløper. En naturlig samlingsplass og møtested for alle, både reisende og nysgjerrige. Varer og alle forsyninger kommer jo via denne båten.
Fraflyttet i 1974
Det er ingen fastboende på Grip. Øya ble fraflyttet i 1974. Nå er det kun sommerhus igjen. Nymalte og velstelte, tett i tett. Det er ingen tvil at beboerne er glade i husene sine og i øya si. Det sies at mange, veldig mange står i kø for å kjøpe hus på Grip. Problemet er at det er nesten ingen som vil selge.
Tidlig historie
Øya har en broget og ikke så lystig historie. Det sies at den først ble bosatt på heltid fra 1100-tallet. Grunnen til at øya ble befolket overhodet er i hovedsakelig tre grunner: Fisk, fisk og fisk. Nærhet til gode fiskefelt er forklaringen. Stedet var et rent fiskevær med en del fastboende, som under sesongen ble mangedoblet med tilreisende fiskere.
Tørrfisk og klippfisk, da er mye sagt om hva det dreier seg om.
Fra Grip – velstelte hus 
Fra Grip 
Fra Grip 
Fra Grip 
Fra Grip 
Nordvågen 
Kirkelig eiendom – en stund
Tidlig var fiskeværet eid av erkebiskopen i Nidaros. Senere ble det eid av forskjellige væreiere opp gjennom tidende. Mye og mangt var forskjellig, men en ting hadde væreieren til felles, utbytting av fiskebefolkningen. Studerer man historien til øya så forstår man at det var harde tider mange ganger.
Øyas historie kan deles inn i fire hovedbolker, i hvert fall så lenge historien husker: Øya ble først eiet av kirken, deretter etter reformasjonen av kongen, så en periode med væreiere og til slutt en egen kommune.
Ved reformasjonen i 1536 tilfalt alle kirkens eiendommer til kongen i København. I 1728 hadde danskekongen kriget så mye at han var helt blakk og måtte selge masse eiendommer. Også Grip ble solgt til væreiere som tidligere nevnt.
Første eier var rådmann Hans Hornemann som kjøpte øya på auksjon.
Noen lyspunkt eller høydepunkt er dog viktig å nevne. Grip var egen kommune fra 1897 til 1964 med hele 104 innbyggere.
Lett spasertur
Å ta seg en gåtur på øya er en rimelig lett affære. Det høyeste punket er 8 meter over havet og gangvegen er kanskje noen hundre meter lang.
Om vegen ikke er så lang så er opplevelsene av å gå rundt på øya formidable. Husene ligger tett i tett og tar av for vinden for hverandre. Her er ingen trær, nesten ingen jord. Men blomster og bed, velstelt og fredfullt.
I dag er havet stille, men det skal ikke så stor fantasi for å forestille seg havet i råk, drønnet fra havbølgene, kampen og slitet for tilværelsen her ute.
Fiskeryrket har i all tid alltid vært det farligste mennesket kunne begi seg ut på. Et feiltrinn, en uoppmerksomhet så sluker havet den uheldige.
Egen stavkirke
Ikke så rart da at blant 47 hus på øya står også en kirke. Intet mindre enn en stavkirke. Gammel som bygning, men som stavkirke er den ikke gammel. Antatt byggeår er 1470. Det gjør den da til en av de yngste stavkirkene vi har.
Harde tider i havgapet
Tidligere ble det nevnt at deler av øyas historie var mer ett sorgens kapittel. Spesielt er væreierperioden en konfliktfylt og vanskelig tid for innbyggerne på Grip.
En stadig kamp med væreier om boligleiepriser og fiskepriser brakte mang en gang Grip-beboerne til fortvilelse. En stadig klaging til øvrigheta vitner om det. Dog uten nevneverdig hjelp fra sentralt hold viser det seg når man leser historien.
Uvær, storm og bølger har gjentatte ganger nesten brakt samfunnet her ute i kne. Når bolighus og naust og båter og bruk forsvinner i bølgene er det lite å leve av. Armoden var ikke langt unna.
Spesielt to stormer nevner historien: Stormen i 1776 hvor mer enn 100 hus, store og små, ble tatt av bølgene. Også stormen i 1804 førte med seg med store ødeleggelser.
Hvordan ble den til?
Men å bygge en stavkirke og drive en stavkirke er ikke noe fattige fiskere kan beskjeftige seg med. Så i den tidligste tiden som vi nå tar for oss, må tingene nødvendigvis sett helt annerledes ut.
La oss gå litt tilbake til årstallet 1470. Det året det normalt nevnes at kirken ble oppført. Det kan faktisk også tenkes at den ble oppført litt tidligere.
På den tiden var de tidligste norske sjøkongene for lengst borte. Svartedauden hadde herjet hundre år tidligere og etterdønningene ville fremdeles i lang tid være merkbare i landet. Norge var blitt med i Kalmar-unionen, Norges selvstendighet var på full fart utfor stupet.
Et absolutt bunnpunkt for landet ville inntreffe på 1500-tallet noen år senere. I 1537 ble Norge langt inn som en provins under Danmark.
Gode tider i riktig gamle dager
Men ikke alt var svart, trist og leit. Hanseatene hadde etablert seg i Bergen og drev utstrakt handel med fisk fra Norge og til kontinentet. Dette var gode tider for de som hadde økonomisk interesse av dette og for fiskerne som fikk solgt fisken til gode priser.
Både verdslige og kirkelige interessenter drev handel i denne perioden. Det antas at kirken kanskje ble bygget av erkebiskopen i Nidaros. Den mektige Giske-ætten hadde i denne i denne perioden ikke mindre enn to biskoper, Olav Trondsen og Gaute Ivarsson. Så kanskje noen av dem eller deres slektninger. Uansett så var erkebiskopen i Nidaros grunneier på Grip.
Værhardt sted
Stavkirken på Grip er bygget på den mest værharde plassen i hele Norge. Alle himmelretninger er representert når stormer og orkaner herjer med øya. Spesielt er nordvesten lei.
Men i dag viser øya seg fra sin beste side.
Restaurert og ombygget
Stadig vind og vann tærer på trematerialer og bygningskonstruksjoner.
Kirken er av den grunn blitt restaurert og fikset på mange ganger. Men som kanskje den eneste bygningen på øya, kirken har aldri blitt tatt av storm eller bølger. Det sies at når stormene herjet som verst, søkte innbyggerne tilflukt i kirken og berget seg på denne måten.
Kirken ble ombygget i 1621. Så mye ble den ombygget at det gikk i glemmeboken hvordan kirken så ut opprinnelig. Den dag i dag viser årstallet 1621 på spiret på takrytteren. Lenge antok man at dette var byggeåret. Ikke før restaurering i senere tid ble man forbauset over å finne at kirken var bygget med stavleggjer og staver, helt ulik noe annet på Grip.
Kirken ble senere hvitmalt både utvendig og innvendig. Under reformasjon ville man fjerne alle spor av den hedenske katolske tiden.
Ved ny restaurering i 1932-33 ble det beslutta å fjerne hvitmalingen og innvendig kom da mange malerier på veggen til syne. På bjelkene stod det også inskripsjoner fra restaureringen i 1621 som hadde vært overmalt i mange år.
I dag er maleriene på innsiden synlig. På utsiden av kirken er det nå tømmermannspanel. På bilder fra restaureringen i tredveårene er derimot stavene, eller stolpene om du vil også synlig i veggene utvendig.
Veggmalerier 
Veggmalerier 
Veggmalerier 
Døpefont 
Skip og vegg 
Detalj fra vegg 
Sammenføyning 
Skriften var overmalt lenge 
Stav og stavleggjer 
Part fra kirken 
Veggmaleri 
Aldri har det vært mer passende med et kirkeskip enn på Grip 
Gammelt og nytt
Bitteliten kirke
Kirken er en av Norges minste stavkirker. Lengden er 12 m, bredden 6,5 m, høyde 6 meter. Den er en enskipet langkirke i sin enkleste form.
Kirken er på mange måter en liten og uunnselig kirke. De fargesprakende motiver og bilder som preger en del andre stavkirker er mer utvasket og utydelige enn mange andre steder.
Stavkirker på fastlandet har også ofte gravlagte stormenn under kirkegolvet. Ikke så på Grip, det er simpelthen ikke noe jord å gravlegge noen i. Alle ble gravlagt på fastlandet. Men det er sagt at under restaureringen ble det tross alt funnet noen knokler under kirkegulvet. Kanskje de tilhører den ukjente byggeren av kirken?
Det myteomspunnede alterskapet
«Den ble gitt til kirken av en dronning i havsnød.» Slik lød et gammelt sagn på Grip. Gaven det ble siktet til var et gammelt alterskap som nå står plassert i kirken.
Alterskapet stod som så mange andre ting fra den katolske tiden i fare for å bli kastet på bålet eller ødelagt på annen måte. Alterskapet har hatt en skiftende tilværelse, blant annet i naust blant teiner og fiskeredskap.
En kurator ble veldig interessert i alterskapet på femti-tallet og begynte å undersøke nærmere. Man trodde tidligere at skapet var blitt byttet til kirken fra hollandske fartøy eller noe lignende, byttet mot fisk selvsagt.
Kuratoren fikk ikke dette til å stemme helt. Alterskapet var forseggjort av eik og hadde tre nisjer med trefigurer som viste Maria med barnet, St. Olav og St. Margareta. Det hadde vært malt tidligere og er rett og slett av høy kunstnerisk og håndverksmessig klasse.
Kuratoren fant etter hvert flere sånne skap med samme opprinnelse spredt rundt omkring i norske kirker. I samarbeid med hollandske eksperter kom endelig den fantastiske historien frem.
Skapene var nemlig gitt som gave til erkebiskopen i Nidaros og han hadde plassert de ut i fire andre kirker i bispedømmet, nemlig Ørsta, Hassel, Røst og Leka.
Prinsesse i nød
Giveren var ingen ringere enn dronningen av Danmark. Før hun giftet seg reiste hun som prinsesse Elisabeth av Nederland fra Nederland til Danmark. Bare fjorten år gammel la hun ut på reisen og giftet seg i august 1515 med Christian II, danskekongen i København. Ekte kjærlighet får vi tro.
Men før hun kom så langt ble hun sjøsyk og dårlig på alle måter. Hun led vondt og trodde sikkert at hennes siste time var kommet, der skipet rullet og krenget seg fram. Hun lovte å prisen Herren ved å donere et alterskap til ham for sin sjels frelse, intet mindre.
Og som sjelesørger og får vi tro, trøstende for et fortvilt barn, var ingen ringere enn Erik Valkendorf, den senere erkebiskopen av Nidaros. Han fikk ta hand om gavene fra prinsessen. Han sørget da som tidligere nevnt for å plassere alterskapene rundt omkring i sitt eget bispedømme, blant annet altså på Grip.
Så historien var sann slik den ble fortalt på folkemunne om enn litt mindre dramatisk.
Kirken i sitt rette miljø
Historie og kontekst, alle stavkirker har sin spesielle plass.
Kirken på Grip er spesiell på mange måter og har fremdeles en fremtredende plass på Grip. Den dag i dag er kirken i bruk ved spesielle anledninger.
Kirken ligger på øyas høyeste punkt som nevnt tidligere, åtte meter over havet. Rundt kirken står bolighus tett i tett og beskytter hverandre.
Bare spiret og takrytteren røper byggets funksjon der de svever over alt og alle på øya.
Bebyggelsen på øya er så tett at den kan minne om en bitteliten mini-by. Ferskvann finnes ikke så det foregår en storstilt oppsamling av regnvann. Heldigvis er det gode tider for det på Grip.
Inngangspartiet 
Smalt mellom byggene 
Omgitt av bebyggelse 
Tømmermannspanel og rødmaling 
Stavkirke med egen klessnor 
Spiret stikker opp over hustakene
Litt moderne
En egen generator gir strøm til alle hus og lykter. Strømkabel fra fastlandet ble aldri lagt. Presis kl 2300 blir generatoren slått av og det blir mørkt på øya. Bortsett selvsagt under Champions League, fotballkamper må sees ferdig naturligvis.
Til gjengjeld har brannvesenet egen utrykningskjerre med blålys for sikkerhets skyld. Brannvesenet i Kristiansund har i tillegg kontinuerlig overvåkning over all bebyggelse. Tidlig deteksjon og rask utrykning er essensielt for brannberedskapen.
Brannstasjonen og kraftanlegget. Strømmen slås av om natta. 
Utrykningsvogn for brann står alltid klar.
Vi kommer gjerne tilbake
Mett av inntrykk reiser vi så tilbake. Sakte forsvinner Grip i havet bak oss, inn mot fastlandet reiser de mektige fjellene i Romsdalen seg. RS 78 Hagbart Waage tar oss trygt tilbake.
Man reiser ikke fra Grip uberørt.
Alle foto: Sølvi Røsvik og Hans Arne Økland
https://kunsthistorie.com/fagwiki/Grip
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grip
https://www.nb.no/nbsok/nb/3310c8b28cb7975effc449c562030026?lang=no#0
Grip – Norges minste kommune Jostein Iversen
Min gamle Guzzi og jeg 