Reinli stavkirke – vakrest i sitt slag?

Høyt oppe på åskammen i Bagn i Valdres troner Reinli stavkirke. Kanskje en av de vakreste stavkirkene vi har. En augustdag i 2020 besøkte jeg kirken.

Fra Bagn tar man opp til venstre når man kommer sørfra. Stavkirka er ikke synlig fra veien, men etter noen bratte bakker kommer Reinli stavkirke til syne.

Reinli stavkirke er enkel og ren i formen. Den troner høyt og fritt og har en fantastisk utsikt til dalen langt der nede.

Plasseringen i landskapet må bare oppleves. Høyt og vidt utsyn. På en vakker ettersommerdag som dette er denne stavkirka og dette stedet bare en drøm å besøke. Rett og slett en stavkirke til å bli glad i.

Og det er nettopp det Marianne er. Blitt glad i stavkirka. Siden 1993 har hun guidet turister om dette og hint, om små og store ting som er verdt å vite om Reinli stavkirke. Og Marianne, det er altså Marianne Haldis Jensen.

Jeg parkerer Guzzien og går inn i den nyanlagte kiosken litt på nedsiden av stavkirka. Både for å få litt skygge og litt væske i kroppen i den varme august sola.

Mye å vise frem

Å prate med Marianne er lett. Hun vet og kan mye om stavkirka.

Vi prater løst og fast om stavkirker og om gammel tid. Hun er guide og egentlig på jobb og skal jo selge billetter til omvisninger.

Men pyttsann, etter en stund sier hun at jo nå må vi se nærmere på kirken og ikke bare prate. Så uten billett og med helt egen guide viser Marianne meg om i stavkirka. Tydelig engasjert og stolt. Og det har hun jo grunn til.

Nøkkel med norrøne aner

Hun viser meg beslagene, tre i tallet som sitter på ytterdøren. Hun viser meg nøkkelen, en slitt gammel nøkkel som passer til kirkedøra.

-Se her, her er tydelige merker på nøkkelen, små merker etter dor lignede verktøy. Nøkkelen skal forestille Midgardsormen, sier hun. Altså gammel norrønt og svært hedensk symbol på selve adgangstegnet til kirken.

-Denne nøkkelen er mer en 1000 år gammel, sier hun. Du skjønner det har stått tre kirker på dette stedet. En av dem brant opp, den andre ble revet, den tredje står altså dag. Bare nøkkelbeslagene er bevart fra alle tre.

Voktet av Tor og Odin

-Se her. Se på ornamentene og figurene på dette nøkkelbeslaget. Marianne peker på inngangsdøra og et av beslagene.

Tre beslag – et for hver stavkirke og med nøkkel i.

Og ganske riktig, to små hoder står på hver side av nøkkelhullet. Det ene av hodet mangler ett øye.

Så, her på kirkedøra til stavkirka på Reinli har sjølveste Odin materialisert seg. Ved siden av er Tor avbildet. De to mektigste og kraftigste gudene i den gamle åsatrua, henger her rett foran oss. Dette er ekte vare.

Nesten ufattelig er det at disse figurene har overlevd så lenge på denne kristne bastionen som stavkirka vitterlig er.

Over begge figurene er Kvitekrist avbildet. Kanskje er det nettopp derfor de har fått henge i fred? Kanskje prestene syntes at dette symboliserte Guds seier over den vederstyggelige gamle troen?

Kanskje syntes menigheten heller ikke at det var så galt å gardere seg litt ekstra, sånn for sikkerhet skyld. Man kan jo aldri vite helt sikkert. Da som nå.

Uansett så står ansiktene der den dag i dag og vokter på alle som vil inn i kirken Og har du lyst til å hilse på den ekte Odin, så venter han på deg mens han vokter inngangen til kirken og har gjort det de siste tusen år.

Store og små ting – alle med sin historie

Marianne viser meg mer av kirken innvendig. En annen ring, et handtak forestiller Midgardsormen.

Hun viser meg en egen luke i veggen til nattverd for de spedalske, et lepratorium. Hemmelig skjulested i alterskapet og pinner. Mange pinner. Gamle katolske bønnepinner.

Marianne forteller og forteller.

Jeg ble veldig begeistret for Marianne og det engasjement hun legger for dagen. Jeg fikk en minneverdig stund i Reinli stavkirke. Tiden fløy fort, selv her inne hvor tiden har stått nesten stille i uminnelige tider. Så minneverdig ble stunden at jeg helt glemte bort å studere svalgangen på begge sidene av stavkirka nøyere.

Svalgangen er jo en enkel og til dels genial metode å beskytte selve grunnkonstruksjonen i stavkirka for vær og vind. Staver og sviller står beskyttet gjennom hundreårene, alt mens svalgangen tar imot alt som været kan frembringe av vind, snø, sol, regn og andre uhumskheter. Når materialene er nedbrutt av tid og vær, råtner de. Da er det lettere skifte de ut her enn i selve kirkekonstruksjonen. Arbeidskrevende nok i seg selv, men betydelige mindre enn å skifte deler av kirken.

Reinli stavkirke er en vakker kirke. Lengden er 11,5 m og bredden er 5,6m. I hvert hjørne står stavene eller stolpene om du vil. I hver langvegg står det ytterligere en stolpe. Som tidligere nevnt går det svalgang rundt og beskytter konstruksjonen. Mot øst en apsis, en halvrunding tilføyd utenpå selve stavkirka.

Klikk på bildene for større versjon.

Reinli stavkirke – vakker og vakkert plassert i landskapet.

Reinli stavkirke – offisiell historie

Jeg nevnte tidligere at kirkedøra har tre nøkkel beslag. Faktisk et beslag for hver av kirkene som har stått her.

Noen mener at det i tidligere tider lå et hov her, men det er ikke bekreftet. Det man vet er at det er funnet et brannlag oppå gravlagte personer inne i kirken. Man mener og tror at den første kirken brant ned, den andre ble revet og den tredje er den som står i dag med gjenbruk av materialer fra den revne kirken.

Kirken som ble revet mener man ble bygget på slutten av 1200- tallet. Kirken som står i dag, tror man ble bygd opp i år 1326.

En rekke forbedringer og reparasjoner har foregått opp igjennom tidene.

I sin tid ble det besluttet at kirken skulle flyttes ned til Bagn. De lokale protesterte. Beslutningen ble da omgjort med den forutsetningen at allmuen skulle stå for alt vedlikeholdet i stavkirka. Det har nok allmuen gjort vel og bra siden kirken aldri ble flyttet.

I 1850 ble det lagt nytt skifertak og nye vinduer ble satt inn.

Kirken er nå tilbakeført så godt man kan til slik man tror den så ut. Bare vinduene er av nyere årgang.

I gamle dager hadde man bare noen glugger høyt oppe på veggene. Ingen benker.

Opprinnelig stå stod man under gudstjenesten, mens presten lirte av seg noen lekser på latin så godt han kunne.

Tak

Taket inni kirken er luftig. Alle detaljer på den gamle byggemåten er lett gjenkjennelige, tankene går til de store langskipene som ble bygget i Norge tidligere. Rett og slett en estetisk nytelse å beundre denne konstruksjonen og utførelsen av den.

Tilbake til da man ville flytte kirken. Det ble nevnt i kirkebøkene at kunsten å bygge på denne gamle måten ikke lenger var mulig. Ingen behersket lenger stavbyggekunsten. Kunnskapen om å bygge slik hadde forsvunnet for flere hundre år siden ble det sagt.

Vigslingskors på veggene

Vigslingskorsene er fremdeles intakte og synlige på veggen. Ganske sjeldent at de er så vel bevarte. De blir datert til år 1326. Tolv i tallet.

Sagn og myter

Mange historier knytter seg til stavkirka og kirkestedet. Gamle Guri kaller de lokale stavkirka si og hevder at den ble flyttet til det nåværende stedet av troll og hulder. Og kanskje, langt tilbake tid, tåkelagt av mange århundrer, kanskje ble kirken flyttet dit i sin tid. Men sannsynligvis ikke av troll og hulder, vil jeg tro.

Noen dukkelignende figurer er også funnet i Reinli stavkirke. Liggende under kirkegulvet. Dette mener noen har forbindelse med gammel folketro om at de døde tok barn med seg ned i dødsriket. I alle fall ble noen barn av og til så syke at man nesten kunne tro at det var sant.

Ved å legge barnelignede skapninger, altså dukker, så mente man at de døde trodde at barna var ankommet dødsriket og slo seg til ro med det. Men det var altså dukker. Grundig lurt ble de døde der, men kanskje barna ble friske igjen også, hvem vet.

Sagnet om Gullringbekken

Fortellingen om bruden som kastet ringen i Gullringbekken etter å ha blitt giftet bort til en rik gamling knyttes også til Reinli stavkirke. Jeg fant den historien så fascinerende at jeg har laget et lite separat innlegg om den. Ingen sugar daddy i den historien.

Gullringen er enda ikke funnet så har du tid og anledning så kan du legge turen dit engang og lete, du som mange andre. Bare sjekk ut Gullringbekken på et kart.

Marianne har sin versjon – Reinli stavkirke er eldre en antatt

Marianne forteller videre. Hun har sine egne teorier både om alderen på stavkirka og andre ting.

-Pøh, sier hun når årstallet på kirken blir oppgitt til å være år 1326.

Dette forteller Marianne meg.

Første kirke ble bygget da Olav Haraldsson kristnet Valdres i 1023. Han er bedre kjent som Olav den hellige.

Kristningen foregikk vel helst slik at man fikk en kniv over strupen. Sa du nei gikk turen rett til Valhall, sa du ja var du plutselig kristen og alle var glade.

Den første kirken var en stolpekirke med en levetid på 70-100 år.

Den andre stavkirka ble bygget ca år 1100. Brenner ned ca år 1250.

Den tredje stavkirka ble så bygget ca år 1250 og restaurert i år 1326.

-Dagens kirke eldre enn man tror, hevder Haldis. Bygget altså i år 1250 og ikke i år 1326.

Hvorfor tror hun så dette? Jo, fordi disse ordene er risset i runer i en vegg i den ene svalgangen:

#herunder hviler Sira Thord som lot forbedre denne kirke, pater noster.#

Marianne mener på det sterkeste at dette er en forbedring og altså ble utført av Sira Thord i år 1326 og at stavkirka dermed selvsagt ble bygget før dette. Sira Thord reparerte jo bare noe som var ødelagt.

Så da kan vi nesten slå fast at Reinli stavkirke har byggeår 1250.

Figurene på dørlåsen

Ved søk av bakgrunnsstoff for denne bloggen om Reinli stavkirke fant jeg lite informasjon om figurene på nøkkel-låsen. De er betegnet som dyrefigurer i oppslagsverk. Kjedelige greier. Ingen ser ut til å ha studert dem noe nærmere. Dette virker nærmest utrolig spør du meg.

Marianne Haldis Jensen forteller:

Nøkkel-låsen med Tor og Odin er fra den første kirken. Kalt dyrefigurer som sagt i oppslagsverk.

Direkte under er en utsmykningslås for den andre kirken. Den som brant ned. Og til høyre en utsmykningslås med smijerns beslag fra dagens kirke.

Nøkkelen som blir brukt i låsen er en kopi. Men den nøkkelen hun viste meg først er ekte vare. Ingen kopi. Nesten 1000 år gammel nøkkel. Fy balle.

Mange flere historier

Marianne forteller videre, det er mye å fortelle om stavkirka:

– Under en utgraving ble det funnet tre skjeletter. Med hodet vendt mot alteret og øst.

Jesus vil som kjent komme tilbake nettopp fra øst for å holde dom i de siste dager. Eller det trodde man.

Skjelettene er fra to menn og en kvinne. Man tror at mennene er prester og at kvinneskjelettet tilhører kona til en av dem. Kona var gravid da hun ble begravet, et lite barneskjelett ble også funnet.

Dukkene som jeg beskrev over, mener hun heller var en del av et fruktbarhetsrituale. Kanskje en kvinne la ned i løynd en dukke med håp om å bli gravid og å føde et guttebarn. Det gav status og ære og sikret slekten. En barnløs kvinne var lite verdt, bortsett som arbeidskraft kan jeg tilføye.

Bønnepinner under gulvet, stupulen med sine tre klokker. Det er mye mer å fortelle om stavkirka.

Et besøk i Reinli stavkirke kan bare anbefales.

Har du muligheten så la Marianne fortelle om stavkirka i sitt hjerte. Jeg lover deg en fin opplevelse høyt der oppe på åskammen med det storslagne utsynet over dalen.

Flere bilder: