( Ikke alle innlegg blir publisert straks de er ferdig produsert. Her er en overligger fra september 2020.)
Det var nok ikke bare bare gummibelgen som var ødelagt. Reparasjonen ble mye mer omfattende enn først antatt.
For å få skiftet gummibelgen som sitter på svingarmen så må jo svingarmen av. Det betyr demontering av eksospotter, dempere og kardangklokka.
Da kom selve skaden til syne. Ikke bare en sprukket gummibelg, men rett og slett et maltraktert universalledd. Nesten knust. Bare litt mer slitasje til så kunne det også gjort stor skade på selve svingarmen og kanskje også slått hull i selve girkassa eller hva det heter. Uff.
Å skaffe et nytt universalkryss burde være en enkelt sak. Det finnes jo mange California II ute på markedet fremdeles. Så deler burde ikke være noe stort problem, både helt nye eller brukte deler burde være lett å oppdrive.
Men, stopp der. Kryss og lengde er ikke helt som på andre California II, vi må over på Moto Guzzi V 1000 Convert for å finne passende deler. Finely toothed må det være. Og da snevrer jo utvalget seg betraktelig inn. Ny hos Stein – Dinse koster dette ganske mye penger. Er heller ikke tilgjengelig lenger. Part no longer available står det der.
Kunne der være mulig å få kjøpt noe brukt noe sted?
Hos Fabio Montalto på Sicilia fikk jeg napp. For to hundre euro kunne jeg få komplett sett med universal-lager og selve drivakselen. Godt med hjelp fra fagfolk.
Koronaventing på deler.
Bestilling og avtale gikk lynkjapt. Så var det bare å vente. Lenge. Tenk at en forsendelse kan ta så lang tid. To måneder tok det før delene var i mine hender. Gikk sikkert en god del raskere for femti år siden. Men korona kan brukes til å skylde på så mangt.
I ventetiden ble det pusset og lakkert på svingarmen. Jeg vil tippe at det er lenge siden den fikk noe kjærlighet og stell, kanskje aldri vil jeg tro?
Svingarm.
Svingarmen ble pusset ned, grunnet og spraylakkert med matt svart farge. Mye arbeid, men holder jo nå noen tiår til.
Bakskjermen ble pusset for rust innvendig og så lakkert med sinkspray. Litt pussing her og litt pussing der.
Støtdempere be pusset for rust og lakkert i en vakker svart farge. Så får vi se om de er brukbare eller må skiftes ut etter hvert.
Kardangklokka ble pusset og gnidd på. Ikke akkurat noen lyst for øyet, men adskillig bedre etter noen timers arbeid.
Felg er felg. Kriker og kroker. Mye pussing.
Det ble etter hvert mange timer.
Salen fikk også en etterlengtet oppfrisking.
Montert og prøvekjørt
Monteringen gikk lett. Det er tross alt en gammel Guzzi. Enkel og grei å skru på.
Nytt, gammelt dekk ble satt på. Mer tenkt som et garasjedekk og litt til testkjøring. Fungerer alt som det skal blir det et sett nye dekk til våren.
I september ble det så tid til en liten prøvetur. Et lånebatteri fra en søstersykkel ble montert.
Den startet ganske lett, selv med gammel bensin på tanken. Fire år går jo så fort.
Fine greier. Litt røyk fra konserveringsolje og risting og golåt. Så bar det avsted. I tretti kilometer i timen. Gikk jo helt fint med den velkjent dype brummingen.
En liten tur ble det, rundt omkring i nabolaget.
Alt virket jo, eller nesten da. Litt lite blinklys og noen rustne bremser, men ellers bra.
Sykkelen går som den skal den. Litt tung i brytere og pedaler. Bærer jo litt preg av å være en eldre modell uten å ha blitt plaget med altfor mye kjærlighet. De siste årenes stillstand har jo heller ikke hjulpet noe særlig på det.
Herlig sykkel, men mer må utbedres og pusses på.
Min gamle Guzzi og jeg 