MC og stavkirker. Glimrende måte å se og oppleve Norge på

Jeg kjører motorsykkel og skriver om stavkirker på bloggen min. Slik gjør jeg det.

Stavkirker og motorsykkel er gøy.

Stavkirker ligger ofte litt utenfor allfarvei. Tidligere var det stavkirker nesten overalt, men i våre dager må man lete de opp. Gjerne på et nes eller på et høydedrag med vidt åsyn. I dag er mange av disse plassene rimelig langt utenfor allfarvei, men ikke alle.

Eidsborg stavkirke. Sponkledde vegger

Og de som ligger i mer grisgrendte strøk, de er jo beint fram artige å kjøre til. Vegen dit er jo ofte en opplevelse i seg selv.

Mange småveger

Vegen er ofte målet. Jo flere svinger og mindre trafikk det er, jo morsommere er det.

Mange småveier og koselige steder blir besøkt på vegen mot det endelige målet for turen.

Tut og kjør

En måte å gjøre det på er å kjøre og besøke flest mulig stavkirker på kortest mulig tid. Det er mulig å få til. Mange er plassert geografisk ganske nær hverandre.  Si Numedal og Valdres, og noen til i fjordnære strøk, så har du fått med deg mange steder du kan nå i løpet av en dag.

Men opplevelsen av småvegene og landskapet de ligger i har du kanskje ikke fått med deg helt. Men moro lell som man sier.

..eller planlegg litt og kjør.

Men for oss andre med bedre tid og kanskje en litt annen innfallsvinkel ser tingene litt annerledes ut. Stavkirkebesøket må planlegges nøye i forkant. Hjemmeleksa må gjøres først. Kjedelig? På ingen måte. Man får bare mer ut av besøket av å forberede seg litt.

Sted, makt og historie

Plassering av stavkirker viser til maktbalansen i landskapet. Størrelsen på stavkirkene forteller om styrken på makten. Det er ikke slik som man kunne tro at dess yngre stavkirkene er desto mer visste man om stavkirkebygging og desto mer forbedret man byggeteknikken.

Snarene tvert imot, jo yngre stavkirkene er jo lengre tid er det siden de store skipsbyggerne forsvant og skipsbygging-kunsten med dem. Og stavkirkebygging er som vi vet, direkte relatert til den.

Stavkirkene forteller også om brytningstid mellom det gamle norrøne Norge og innføring av kristendom. Noen steder eksisterte den gamle åsa-trua og kristendommen side om side i lang tid.

Man kan jo ikke være helt sikker, best å gardere seg. Det gjelder for oss alle, også i moderne tid. På kirkedøra i Reinli stavkirke vokter både Kvitekrist og Odin.

Tor og Odin på inngangsdøra, Reinli stavkirke,

Rikere steder med større makt valgte også bort stavkirkene til fordel for steinkirker. Bygget med importert utenlandsk arbeidskraft ikke så ulikt slik vi bygger i dag.

Reinli stavkirke

Kjører trygt og godt med Guzzien

Og sykkelen som frakter meg trygt rundt for å oppleve alt dette er altså min Moto Guzzi California EV 1100 1997 modell.

Rigget med stor vindskjerm, sidevesker og en ekte Corbinsal. For en ting kan jeg si, det nytter ikke å komme på stavkirkebesøk og kjørt med vondt i ræva de 10 siste milene. Opplevelsen blir liksom forringet og man ønsker både sykkel og seg selv pokker i vold bort derfra.

Utenfor høysesong

Jeg kjører helst litt utenfor høysesongen. Mange bilister og et utall med bobiler gjør ikke kjøreopplevelsen optimal midt i ferietiden. Men det betyr også at mange av stavkirkene er stengt når jeg kommer.

Noe går jeg glipp av på denne måten. Men stillheten, roen og nærheten til fortiden får jeg tilbake i fullt monn.

Noen ganger treffer jeg på lokale tømrere som har vedlikeholdet på den lokale stavkirken. Da har jeg fått ofte noen interessante og til dels saftige historier servert i tillegg. De fleste egner seg nok ikke til den offisielle guidingen.

Slik gjør jeg det.

Før en tur sjekker jeg alltid sykkelen.  I grunnen litt kjedelig for den er jo stort sett alltid i orden.

Jeg innhenter kunnskap om stedet jeg skal besøke og selve stavkirken. Mange fine bøker om temaet. Wikipedia er alltid grei å frekventere. Selve kjøreturen blir planlagt og lagt inn i Google Maps. Mobilen holder lenge for meg når jeg skal navigere meg fram.

Selve kjøreturen er som alle andre mc turer bortsett fra at jeg prøver å dokumentere med noen bilder av vegen og steder underveis.

Vel framme finner jeg meg en rolig plass i nærheten av stavkirken. Jeg skifter til lettere klær og sko. Så er det godt med medbragt kaffe og niste. Roen må seg senke seg. Som alle Guzzi-kjørere vet er man jo ganske høyt oppe etter en tur på vegen. Da gjelder det å få roen igjen.

Så er det tid for rusletur rundt stavkirken og til fotografering. Landskapet rundt er viktig, hvordan stavkirken er plassert og ellers mange små og store detaljer.

Og alltid, alltid et bilde av Guzzien foran kirken. Bortsett fra på øya Grip, der måtte sykkelen stå trygt parkert i et parkeringshus. Ingen vegforbindelse ut til den øya.

Grip

Ta deg tid

Å ta og føle på byggverket er viktig. Fornemmelsen av tidligere tider kan noen av oss kjenne. Det er viktig å ta seg denne tiden og la roen senke seg enda mer. Stavkirken må få ta sin plass hos deg.

Den letteste sak i verden er å haste videre. Fristende å kjøre mer, selvsagt.

Litt skrivearbeid i heimen

Vel hjemme er det å sortere bilder og å studere detaljer nærmere. Historien om stavkirken er ofte interessante å lese om. Sagn og folketro kan være moro å lese om og setter ofte en ekstra spiss på historien. Noen fagbøker om stavkirker er gode å ha i tillegg.

Ofte er det en diskusjon om alderen på stavkirkene. Før måtte man lese historiske kilder for å få kunnskap og sammenstille informasjon fra mange forskjellige hold. I våre dager måler man alderen ved hjelp av dendrokronologiske metoder. Man kommer rimelig nærme det riktige årstallet på denne måten.

Jeg skriver om min opplevelse av den besøkte stavkirken og turen dit. Teksten blir bearbeidet og omgjort den mange ganger før det endelige resultatet foreligger. Ofte tar denne prosessen både to og tre uker, noen ganger enda lenger. Alle historiske data må jo være riktige, synsing får stå for min egen regning.

Målet er å få et ett ferdig produkt som med bilder og tekst utfyller hverandre. Til slutt, høydepunktet med selve publiseringen på bloggen min.

Så hvorfor?

Så hva fikk jeg ut av dette? Fantastiske mc opplevelser i utrolig vakre Norge, kunnskap om steder og lokalhistorier som jeg ellers aldri ville fått, dypdykk i Norges historie og gleden av å skrive.

Alt sammen muliggjort av min Moto Guzzi. Hittil har jeg besøkt elleve stavkirker på denne måten. En del flere om jeg tar med de bare med et kort stopp.

Uvdal stavkirke

En ide for flere?

Kanskje du har lyst å gjøre litt av det samme? Det er faktisk ganske mange andre som også har dette som mål, både på to og fire hjul. Det er 29 stavkirker å besøke. Visste du at det står en norsk stavkirke i Polen? Vang stavkirke ble flyttet dit i sin tid.

Det finnes et eget ord om du blir grepet av dette. Stavkirkefeber. Helt greit å ikke bli frisk av.

Så, god tur. Og få mange uforglemmelige opplevelser.

Hedalen stavkirke, Moto Guzzi California EV 1100

Tidligere publisert i Bicilindrica nr 4/2021.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s