Her er min nyinnkjøpte Moto Guzzi Eldorado 1400. Toppmodellserien til Moto Guzzi.
Rød og vakker. Italiensk design i toppklasse.
Perfekt skick !! Extrautrustad med original vindskiva plus två små vindavvisare, Lafranconi ljuddämpare med urtagbar decibeldämpare, motorbåge, värmehandtag, samt BMC luftfilter. Tre körlägen, traction control i tre lägen, farthållare, ABS. Servad vid 150 mil och vid 860 mil. Körsträcka 1220 mil.
August 2022
Slik lød annonsen supplert med bilder av en rød Eldorado.
Det første møtet
To dager senere sto jeg på dørstokken til Åke Karlsson i Brålanda, Sverige. I skuret ved siden av hovedhuset tittet det ut en rød motorsykkel med et bøst og mektig utseende. Knall rød med svart sal og hvite dekksider. Et syn for guder. Jeg var solgt før man kunne si amen eller noen annen avslutning.
Åke har kjørt forskjellige sykler i sitt liv. Men han syns nå at Eldoradoen blir litt vel tung å håndtere. Det blir faktisk litt for lite kjøring med Åke og Eldoradoen.
Det bærer sykkelen preg av. Eller aller helst tvert imot. Ikke noe preg av noe slag. Speedometret sladrer ikke, men forteller sannheten. Vel 12 000 km stod det på telleren.
Lett andektig setter jeg meg på sykkelen og vipper opp sidestøtta.
For en balanse, for en avstemthet. Oppreist sittestilling, passende for konger på vegen. Valget var uhyre enkelt. Jo, dette var min neste motorsykkel.
Lavfrekvent buldring omsluttet sykkelen ved oppstart: Lafranconi potter uten db-killer fra en stor italiensk V-motor er herlig vellyd som overgår alt annet i motorsykkelverdenen. Ved gasspådrag lever sykkelen som bare en Guzzi kan. Vries mot høyre og tilbake igjen med herlige vibrasjoner.
Jeg glemte nesten å forsøke å prute også. Når sannheten skal sies så synes jeg at sykkelen er verdt hver eneste svensk kroner som eieren mener er en fornuftig pris.
Til slutt ble det slått av en tusenlapp for litt småting i hovedlykta.
Et håndtrykk og handelen var forseglet.
Avtale om overførsel av avtalt beløp og nærmere detaljer om henting ble avtalt.
Hentedag
Noen dager fikk jeg avtalt med min datter og hennes samboer om å være hente crew og ferden gikk til Sverige og Brålanda. Litt over syv om morgenen la vi veien sydover til et rolig svenskt veilandskap nok en gang. En fin og god fredag. Perfekt for nyinnkjøp.
Jeg ba Åke tidligere tynt om å sette tilbake db-killerne i pottene før jeg hentet sykkelen. Slitsomt med for mye lyd når man tross alt skal kjøre et stykke og ikke helt kjenner lydbildet.
Den spesielle Guzzi-vindskjermen hadde han montert tidligere. Vindskjerm med noen ekstra vindavvisere montert på nedre del. Artig løsning.
Nydelig Guzzi-vær og en 200 km tur tilbake til heimen. Topp.
Nødvendige papirer er viktige ved en slik handel. Tollere og veimyndigheter skal jo ha sitt de også. Underskrevet salgsmelding og papirer som viste rammenummer og typegodkjenning i Sverige er avgjørende å ha kontroll på.
Både selger og kjøper hadde alle papirer i orden. For min del besto det i å sørge for at avtalt beløp var på konto til Åke før sykkelen ble hentet, naturlig nok.
Da jeg forlot Åke syns jeg at han hadde en tåre i øyekroken. Er nok vemodig å selge en så flott og spesiell sykkel.
På den annen side så er det jo bra for meg. Jeg blir glad og fornøyd. Norge blir en attraksjon rikere. Intet mindre. Nemlig.
Første tur – Svinesund tollsted
Etter en flott kjøretur kjørte jeg rolig og forsiktig inn på rød sone ved Svinesund. Første gang på rødt. Jeg kommer tilbake med en nærmere beskrivelse av selve jomfruturen i et senere innlegg. Men jeg kan love, dette var saker.
Trakk en kølapp der det stod Normal på og satte meg til å vente. I kanskje fem minutter. Før det var min tur. Tolleren fikk alle mine papirer og var såre fornøyd med dem. Han spurte så om jeg ville betale toll med en gang. Alternativt måtte jeg komme tilbake til Svinesund eller til Oslo, med fysisk oppmøte, og betale beløpet etter tre dager. Jeg valgte det siste.
Tolleren var snill og grei han. Etter om lag tyve minutter var alt papirarbeidet unnagjort. Jeg måtte sjekke og oppgi rammenummeret til tolleren. Så var han fornøyd og nysgjerrig.
-Hvordan i alle dager ser en Moto Guzzi Eldorado 1400 ut, egentlig? Tolleren ble med ut for å ta sykkelen i nærmere øyensyn. Mange lovord ble høstet der og da. Sykkelen er jo som ny ble det slått fast fra offisielt norsk tollerhold. Etter hvert kom det fram at tolleren selv kjørte en litt puslete Kawasaki 650 av noe slag.
Vel hjemme
Ti minutter på tre kjørte jeg sykkelen inn i garasjen etter en mc -tur på den beste motorsykkelen jeg noensinne har kjørt.
Trygg og god tur som kunne vært lenger. Mye lenger. Eldoradoen ble parkert med et smil.
Så kommer moms&avgifter
Så kommer alt det ikke så morsomme.
Norge er, som alle nordmenn vet, et dyrt land. Spesielt er avgifter på motorkjøretøyer i en særklasse. Det er svært få land i verden det koster like mye som i Norge å kjøpe en bil eller en motorsykkel.
Og i hvert fall ikke i Sverige, kjent for både Volvo og tidligere SAAB.
Det eneste som er billig i Norge er elektriske biler som er sterkt subsidierte, altså helt uten toll og avgifter. Dette har medført en leketilstand for dyre elektriske biler uten sidestykke noe annet sted i verden, under merkelappen grønt skifte.
Ved innførsel fra Sverige må jeg betale toll, altså moms på 25% av kjøpesummen pluss andre tillegg de kan legge på. Forsikring, frakt etc.
Innen 3 dager ble så tollen betalt. Det er bare å lukke øynene og å dra kortet. Staten skal ha sitt uansett.
I tillegg kommer det en engangsavgift ved registrering som er avhengig av alder, kubikk og HK. En gradvis årlig nedtrapping.
I mitt tilfelle kommer alt dette på ca 50 000 kr eller ca 5000 Euro i tillegg til kjøpesummen.
Norske skilt kommer nok ikke på før til neste år tenker jeg.
Jeg gleder meg.
Min gamle Guzzi og jeg 