August 2019. Datoen er 27. Værmeldingen er konsekvent: En varmebølge fra Sør-Europa slår inn over Norge med unormalt høye temperaturer for årstiden. Temperaturen kan komme opp i bortimot tretti grader, kanskje mer.
Motorsykkelkjøring når gradestokken viser sånne tall er ikke hverdagskost i Norge. To muligheter fins, kast alle hemninger og kjør rundt i T-skjorte og shorts. Slik man gjør i Sør-Europa og USA for den del. Uansvarlig, men deilig.
Andre alternativet er å bruke lettere mc-utstyr. Jeans som er forsterket på utsatte punkter, halvhjem, customhansker og kun T-skjorte under skinnjakka. I tillegg så kan armene brettes opp for litt luftgjennomstrømning. Åpen skinnjakke i halsen gir også effekt.
Eller kan man holde seg hjemme og heller sette på AC -en på bilen når man skal kjøre seg en tur.
Man må aldri unngå å kjøre motorsykkel.
Jeg valgte det andre alternativet. Målet var Rollag stavkirke i Numedal. En tur på tilsammen trehundreogsytti kilometer.
To timer og førti minutter senere stopper jeg Califen ved Rollag stavkirke. En prakttull tur i et praktfullt vær.
Vegen fra Kongsberg og oppover i Numedal er lettkjørt uten store utfordringer av noe slag. Mange skilt varsler om stor elgfare i hele dalen. Vi motorsyklister må ta oss i akt når disse dukker opp. Det er svært sannsynlig at vi blir taperen i et møte med elgen. Spesielt der skogen står tett på vegen må vi vise aktsomhet. Av egen erfaring vet jeg at elgen ikke er redd for motorsykler, eller biler for den slags skyld.
Rollag stavkirke ligger akkurat der Numedalslågen gjør en kraftig sving på seg. Fv 107 snirkler seg forbi med bedagelige svinger. Du tar av fra Rv 40 og kjører inn mot Rollag sentrum og videre derfra mot stavkirken. Du passerer bygdetunet med mange eldre bygninger. Derifra er det kun noen få meter opp til kirken.
I den tiden jeg var der observerte jeg ganske mange utenlandske motorsyklister som kjørte på Fv 107. Tydeligvis en populær veg litt utenfor allfarveien.
Kaffe og hvil – la førsteinntrykket sive inn
Vanningspause og kafferast. På oversiden av vegen ved kirken er det satt opp et par benker for å hvile trøtte bein. Eller for motorsyklister som trenger en pause.
I skyggen av svalende bjørketrær satt jeg og holdt siesta over nistepakka med to med salami og to med ost. Vannflaska kom godt med og sjelden smaker kaffen så godt som på tur.
Ligger vakkert til
Rollag stavkirke ligger praktfullt til på en høyde. Kirkegården er delvis bygd opp av en forstøtningsmur eller snarere en røys. Terrenget er fylt opp. Dette gir en slett og fin bakke rundt kirken Med langskipet vendt mot dalen nedenfor har kirken vært et markant og godt synlig merke i terrenget. Bare på oppsiden av vegen er det tegn til bebyggelse, ellers troner kirken alene.
Men vent litt, nesten på alle kanter står nå skogen tett og skjuler den sannsynligvis praktfulle beliggenheten som kirken har. Synd i grunnen.
Kirken-ombygget med lafteteknikk
Rollag kirke er en nydelig liten kirke. Som så mange andre er den blitt påbygd og forandret en del ganger. Kun deler av langskipet er opprinnelig en stavkirke. Kirken er blitt utvidet til korskirke og den har blitt hevet ved å benytte lafteteknikk. Vinduer har blitt satt inn og teglstein har blitt lagt på taket. Over bordene i langskipet er veggene blitt forhøyet, men altså med bruk av laftet tømmer, en teknikk som ble tatt i bruk senere en stolpebygging.
Arbeidene er utført i ett tidsrom som tydeligvis viser nedgangstidene i Norge. Den gamle skipsbyggingskunsten er glemt og forsvunnet.
Håndverkerne behersker ikke denne lenger, rått tilhugget stokker og grovt tømmerarbeidet sladrer om dette.
Kongen har fått sin plass
På kirkeveggen henger monogrammet til den eneveldige danskekongen Christian V og årstallet 1697.
Enda skal det gå etthundreogfemti år før de fremmedes åk blir fjernet.
Usikker datering
Når kirken ble bygget vet ingen. Noen overleveringer hevder at kirken opprinnelig ble satt opp et annet sted, noen hundre meter unna, men dette er ikke bekreftet på noen måte. Noen sier år 1150, noen sier slutten på 1200-tallet. Kirken ble først nevnt i år 1425. Uansett ble den første gang ombygget ca år 1650 og siste gang i 1760-årene. Slik står den den dag i dag.
I stavkirkekontekst er ikke år 1760 så svært lenge siden. Men det er altså over tohundreogfemti år siden.
Gjerrige bønder mente presten
Mye er forandret, noe er det ikke. Sogneprest Parelius som var prest ved den siste ombyggingen i 1760 sier :
Sitat fra norgeskirker.no.
Sogneprest Parelius, som satte arbeidet i verk, har notert i kallsboken at kirken er «… nedtaget til rejseværcket og forhøyet med 4 omværv nydt tag, Nydt Spiir, forlenget og bygt et nyt vaaben huus av Bindingsværck og bord Klæd Kircken udvendig Tjærebræd… alt dette med megen Møye faaet giort, som man veed at Der intet almuerne meere ere uvillige til end at bygge Guds huus og bekoste noget til Helligdommens Prydelse …».
Så bøndene og leilendingene ville ikke betale det presten forlangte. Omtrent som i dag.
Kjedelig gudstjeneste da som nå
Eller dette: Sogneprest Parelius noterer i kallsboken at han har anskaffet «… Laase for begge Kirckedørene at holde Almuen i Kircke til guds Tienesten er endt, som de hafde dend uskik her som i de andre Sogner at løbe ud og ind under Prædicken …
Med andre ord var gudstjenesten så kjedelig og uinspirerende at kirkegjengerne stakk av under prekenen. Presten måtte låse dørene for å holde folket inne.
Godt inntrykk
Kirken føles gammel og ærverdig. Historiens sus og kontakten med fortiden føles nærmere her enn mange andre steder. Materialene er gamle og kirken er et flott syn der den ligger. Tjærebredd i svart med nyanser av rødt noen steder.
Gamle steinheller omkranser kirken som gjerde. Noen med ringer i, gamle tjoringsringer for hestene, godt å ha når storfolket kom på kirkebesøk.
Et gammelt steinkors står på kirkegården. Samme typen som man kan se ved Flesberg stavkirke. Et gammelt gravkammer inni i kirken ble fylt med sand i tidligere tider.
Jeg skulle ønske noen en vakker dag tok med seg en motorsag og ryddet skogen ned mot elva. Gammel plassering og beliggenhet i landskapet ville da komme til syne.
Det ser ikke ut som det har blitt foretatt noen arkeologiske undersøkelser. Kanskje ligger det noe spennende og venter under kirkegulvet for fremtidige arkeologer?
Turen hjem
Turen hjem gikk lett. En flott kirke i et flott landskap. Vel verd turen selv i varmen. Jeg svingte inn i garasjen etter en tur på nøyaktig syv timer, inkludert kjøring begge veger, kafferast, undring, vandring på kirkegården, fotografering, samtale med en tysker som lurte på hvorfor kirken ikke var åpen samt klapping av en forbipasserende hund.
Ikke hadde det vært så drepende varmt heller.
Vil du vite mer om Rollag stavkirke? Her kan du les mer.
http://www.norgeskirker.no/wiki/Rollag_kirke
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rollag_stavkirke_og_kirkeg%C3%A5rd
3/
Min gamle Guzzi og jeg 
En meget flott kirke som også er meget spesiell og stemningsfull innvendig. Halvparten av forfedrene mine ligger begravd der og jammen ble ikke foreldrene mine gift der også. Alltid trivelig å kjøre gjennom Numedal på mc, en usedvanlig flott tur som anbefales hvis det høver seg.
LikerLiker