Noen modeller fra Moto Guzzi skiller seg ut og er kjent og beundret langt utenfor den vanlige fanskaren. Her er kanskje den mest berømte av dem alle. Møt Moto Guzzi 850 Le Mans, originalen.
Den opprinnelig og første Le Mans ble vist frem første gang i 1975 i Milano. Produksjonårene er 1976-77 og 1978. Den ble erstattet av Le Mans II, deretter III, så IV og til slutt versjon V. Serien ble produsert frem til 1993, da som 1000ccm.
Produsert som en sportsykkel, beregnet til å sloss med merker som Ducati 900SS, og Laverda 3C, ble den en øyeblikkelig suksess. Etter dagens standard har den dog relativt beskjedne data, 71 hk og en toppfart på ca 210 km/t.
Klassisk motorsykkel
Men etter alle standarder har den en ikonisk tiltrekningskraft og stiller alltid i første rekke når design og skjønnhet av motorsykler er et tema.
Vi kjenner alle Le Mans som rød sportsmotorsykkel, men den ble også levert i fargene isblå og hvit. Rød farge, svart ramme og svarte potter, se det er Le Mans.
Tidligere kilder, bla. Mick Walker «Moto Guzzi Buyers guide»1992, klager dog over dårlig finish på lakkeringsarbeidet, på dårlig sete og på dårlig batterikapasitet på de første modellene. Ramme og spesielt potter rustet lett, og var en kilde til stadig bekymring. Batteriet var på 20 ampere, ufattelig svakt spør du meg. Gaffler som lekker lett og sidestøtte som er vanskelig å bruke er også gjengangere blant ankemålene.
Guzzi stilte med denne modellen for første gang opp med perforerte skivebremser, som gav den etter datidens krav svært gode bremser.
Ytelsene, gode bremser og ett aggresivt ytre, sammen med glimrende kjøreegenskaper, plasserte Le Mans blant de ypperste av de ypperste av alle motorsykler. Og siden har den vært der.
I dag omsettes Le Mans til fantasipriser på kontinentet. Senere modeller er faktisk ombygget for å ligne på originalen. Gode kjennetegn er rundfinner på sylindertoppene, men aller best er selvsagt å sjekke serienummer dersom dette er viktig.
Og har du en av de originale Le Mans er du heldig. Som lite sidesprang, jeg kjenner han som kjøpte Norges første Le Mans. Han solgte den etter noen år og har siden angret. Bittert.
Le Mans i Stavanger
En som ikke har solgt sin er Steinar Dahle fra Stavanger. Medlem av Moto Guzzi Jæren og Nordsjøarbeider.
Steinar forteller at han importerte sykkelen fra Tyskland i 1996. Han og en kamerat tok varebilen og kjørte ned og hentet sykkelen hjem.Til Stavanger.
Mens mannen var ute etter øl…
«Javel «,sier jeg,» Du har vel hatt interesse for Guzzi lenge da?»
Steinar forteller at han har hatt japanske sykler tidligere. Når han sier tidligere så mener han på åttitallet en gang.
«Men», sier han ettertenksomt «så var det dette treffet da. Du skjønner, vi var noen kamerater på treff. Så som ofte skjedde på treff før i tiden, så slapp vi opp for drikkevarer. Noen måtte på butikken etter mere øl. Jeg var edru og kunne kjøre, men manglet bagasjebrett på sykkelen til en kasse øl. Det var da jeg fikk låne en Moto Guzzi og fikk kjøre en slik for første gang. Hvordan det gikk med ølkjøpet husker jeg ikke, men kjøreopplevelsen med en Guzzi glemmer jeg aldri». Steinar ler litt mens han mimrer tilbake.
Nesten ti år senere er han og kameraten i Tyskland og henter hjem Moto Guzzi 850 Le Mans. Han glemte aldri kjøreopplevelsen da han var på jakt etter øl.
Nesten femti tusen kroner kom det på før det var skilt på sykkelen. Men da var den tross alt TUV godkjent med Lafranconi potter, stemplet og godkjent i vognkortet.
Noe trang start
Starten på bekjentskapet var vel det som kan karakteriseres som noe slitsomt. Sykkelen var helt original da Steinar kjøpte den i 1996. Den første sommerens kjøring førte til at rådelagrene gikk sund og måtte skiftes sammen med noen andre ting. Første års eierskap medførte reparasjonskostnader på over tretten tusen kroner hos MC-Piratene i Sandnes.
Men det skulle bli verre. Mye verre. På en tur sørover året etter, sånn cirka ved Bjerkreim, femti kilometer fra Stavanger, sa det bump, bump ifølge Steinar og motoren stadstod. Bom stille. Ikke noe rart kanskje, fordi veiva var knekt. Tvert av. Grøss og gru. Går det an egentlig? Den påfølgende reparasjon kom på over nittentusen kroner.
Steinar forteller at han tok ut motoren og kjørte den ned til Motorsyklisten i Mandal.
Reparatør var da Sigvald Auestad. Han må ha gjort en god jobb for siden har motoren gått jevnt og trutt.
Ved selvhøring kan jeg høre motoren koser seg ved oppstart. Bare gode motorlyder kommer fra motoren, fra pottene kommer det bare vellyd.
Steinar forteller at sykkelen stort sett blir brukt til småturer i nabolaget. En sportsykkel er ikke helt forenlig med en aldrene kropp er vi enige om. I hvert fall ikke på lange turer. Sittestillingen er ikke helt optimal. Han anslår at han har kjørt rundt femtentusen kilometer med sykkelen.
Girdoktor Rolf Halvorsen
Girkassen byttet han inn i fjor med en nyoverhalt girkasse fra Rolf Halvorsen på Gjøvik. Clutch ble skiftet i samme operasjon. Nytt, lettere svinghjul ble da også montert. Steinar forteller at sykkelen ble lettere å gire, samt at den responderer raskere.
Planer i garasjen
Han ønsker å bygge opp et lite verksted til Guzzien i garasjen. Planene er å forbedre og bygge opp sykkelen litt hver vinter. Overhale framgaffel, rette opp bremsekive, overhale forgassere, kardang. Steinar ramser opp ting som skal tas litt pø om pø. Han kommer på at jo, eksosanlegget er jo helt nytt. Eller nesten. Satt på i 2014.
Kanskje en sykkel til
Steinar lurer på å kanskje supplere Le Mansen med en sykkel til. En helt ny en. Om det blir en Guzzi er noe uvisst. Steinar vil prøve forskjellige sykler først før han bestemmer seg. Sittestilling og lettkjørthet er viktig.
Helt til slutt.
«Skal du selge Le Mansen din?», spør jeg. Steinar ler litt mens han sier at han av og til får det spørsmålet. Svarer er alltid nei.
Fakta.
Et søk hos Staten vegvesen viser at denne sykkelen er bruktimportert til Norge og registrert på eier 18.03.1996. Farge er rød.
Min gamle Guzzi og jeg 
Herlig sykkel. Har en maken. Det er noe eget med guzzi. Guzzi er noe man egentlig ikke skal selge men kun supplere. Angrer bittert på salget av lm3 for for noen år siden. Har planer om å bruke eneren til vårtreffet nå,hvis det er pent vær. Hvis ikke så har jeg 5eren til erstatning.
LikerLiker
Mange takk for gode ord. Det er nå engang slik med Guzzier, de skal aldri selges, kun kjøpes.
LikerLiker