En litt annerledes historie

Jeg forandrer nå litt på innholdet i denne bloggen med en helt ny serie. Guzzien er fremdeles med, men i en litt mer underordnet rolle, kjøreopplevelsene er også fremdeles med. Men hovedrollen går nå til de fantastiske flotte stavkirkene vi har.

28 stavkirker

I Norge er det nå 28 stavkirker. Man mener at det totalt er det bygget et sted mellom 1000  og 2000 stavkirker i Norge. Alle de andre er blitt borte i storm og uvær, brann, ombygging eller er blitt revet ned. Men, ingen andre land i verden har stavkirker stående slik som vi har.

Svenskene har dog sin egen stavkirke, men den ligger på et museumslager og en som er bygget noen hundre år senere. Polen har også en stavkirke, kjøpt i Valdres og satt opp igjen i Polen.

 

Rollag stavkirke, Numedal

Sykkelen

Jeg kjører rundt med min Moto Guzzi California EV 1100 fra 1997. Sykkelen har gått rundt 48 000 km. Corbinsal er montert, den originale duger bare til småturer. Vindskjerm må alle California ha og er god å gjemme seg litt bak.

Varmehåndtak fra Oxford og GPS på mobiltelefon.  Halvhjelm og solbriller, skinnjakke og customhansker. Da er det klart for tur. Regntøysett og Biltemas reparasjonsett for dekk får også være med.

 

Moto Guzzi California EV 1100, 1997

 

Vegen

De norske stavkirkene ligger stort sett plassert i det sentrale Østlandsområdet og på Vestlandet. Det betyr ganske enkelt at noen av de flotteste mc-vegene vi har må forseres for å besøke alle stavkirkene. Daler, fjell, vidde, fjorder og sjø. Vi har det fantastisk her i landet.

Numedal under truende skyer

 

Hardangervidda Rv7, brøytestikker langs vegen

 

Låtefoss, Odda

 

Sørfjorden, Hardanger

Besøket

Jeg foretrekker å kjøre utenom turistsesongen. Litt av kjøregleden blir liksom borte ved stadig å kjøre i kø bak bobiler og andre turister på tur. Ulempen er selvsagt at stavkirkene stort sett er stengt når jeg kommer, så noe besøk innvendig er sjelden aktuelt.

Men bygningen, plasseringen i landskapet og historien rundt er lik uansett.

Besøket med kaffe og medbrakt niste gjør at atmosfæren siger inn og man kommer litt nærmere stedet og kanskje tiden. Undring og refleksjon er naturlig når man står ovenfor bygg av dette kaliberet.

Fotografering

Jeg er en skikkelig amatør når det gjelder fotografering. Det ser alle som vet litt om fotografering med en gang. Men det medfører også at nesten alle fotografier er uretusjerte og ubehandlet på alle måter.

Kameraet jeg bruker er et Pentax K200D med normalobjektiv. Stødig og godt kamera som jeg er godt fornøyd med. Alle bildene av stavkirkene er tatt med dette kameraet.

I tillegg har jeg et gammelt Olympus Stylus 300 3.2MP som jeg bruker ved korte stopp langs vegen. Lett tilgjengelig er det, og tar greie nok bilder.

Stavkirkens historie

Det finnes endel nettsider som omhandler den spesifikke stavkirken vi besøker. Det er bare å søke.

Fortidsminneforeningen er selvsagt svært viktig her. Men den suverent mest interessante boken er den gamle professoren Lorentz Dietrichson bok» DE NORSKE STAVKIRKER: STUDIER OVER DERES SYSTEM, OPRINDELSE OG HISTORISKE UDVIKLING» utgitt i 1892.

Er du eller har lyst til å bli stavkirkeentusiast er dette boken. Kanskje du blir grepet av stavkirkefeber?

En annen litt lettere men svært lettlest bok, med mange fine bilder, er «Norske stavkirker» av Jiri Havran. En grei bok å ha med seg på tur.

Mange er blitt ombygget en del ganger, noen ganger til det ugjenkjennelige. Anene fra stavkirkebygget er knapt synlige lenger. Andre kirker sender oss hodestups tilbake i tid bare ved å ta på og å være ved kirken.

Bare helt enkelt, staver er norrønt for stolper, så kirkene er bygget med reiste stolper. Så viss noen spør så kan du kjekt si at stavkirker ikke er laftet, heller ikke bygget som bindingsverkhus.

Detalj fra portal, Torpo stavkirke

Middelaldermennesket

Tiden vi besøker er etter at vikingtoktene har tatt slutt, kristningen av landet er på en måte ferdig, i hvert fall på overflaten. Vi hadde enda vårt eget språk, norrønt.

En svært urolig tid i begynnelsen med borgerkriger, etter hvert kommer Norges storhetstid med en imperialisme vi aldri senere har sett i Norge, så forfall, svartedauden og det som senere hendte, feier nesten landet på sjøen for alltid.

Senere ble det århundrer under fremmed makt som ikke tok slutt før i 1905.

Mye er skrevet om konger og stormenn, svært lite om vanlige folk. Slaveriet er såvidt opphevet, eller træler som vi liker å kalle det. Hvordan levde de?

Forakten for trælene og de små i samfunnet, kan vi finne noen tegn på det?

Hva trodde man på? Og var Tor og Odin egentlig helt død?

Jeg prøver å finne litt ut av dette underveis i denne reisen.

Dagen i dag

Kan historien lære oss noe i dag om samfunnet som de levde i? Er det egentlig noe nytt i dag? Eller gjentar alt seg bare med ny språkbruk og ny innpakning? Makta rår, da som nå.

Jeg har meninger om tiden og landet vi lever i og hvilket ansvar og respekt vi har ovenfor våre forfedre og hvordan dette skal overføres til våre etterkommere. Lik det eller ei, sånn er det.

Mange gjenstår å besøke

Sommeren og høsten har bestått i å lese om og å prøve og forstå de gamle stavkirkebyggene og deres byggmestre. Jeg har fått besøkt en del men det gjenstår ennå mange.

Finnes det noen faktiske feil eller er ting som jeg har misforstått så stå fritt til å korrigere meg.

Men husk at jeg bare er en vanlig motorsyklist som kjører rundt og besøker noen gamle bygninger. Og skriver om det i ettertid.

 

Røldal stavkirke i bakgrunnen
Brunost og kaffe

 

Uansett håper jeg denne serien kan være til glede for noen og at vi kan sette enda mer fokus på disse unike bygningene og bevare dem for ettertiden. En del har faktisk stått i nesten 900 år. Og noen har vært i kontinuerlig bruk hele denne lange tiden.

 

Her kan du lese mer om stavkirker:

https://no.wikipedia.org/wiki/Stavkirke

 

/0/

5 kommentarer om “En litt annerledes historie

  1. Guzzi og stavkirker er en herlig, sjelden kombinasjon, så jeg følger spent med videre.
    Vurderer selv å lage en ny blog, nå som jeg igjen har fått en Guzzi i eie. Har fått boksert den ned kjellertrappa, inn i verkstedet og skal gå nøye over den i vinter.

    Rekker du flere stavkirker før snøen legger seg?

    Liker

  2. Da er det på sin plass med et bilde av Borgund stavkirke og en rød Guzzi som såvidt skimtes bak Harleyen der (de som er på facebook skal kunne se innlegget). Selv om kirkebesøket ikke ble noe stor religiøs suksess for denne brokete gjengen fra Ål MC Klubb så anbefales det på det varmeste å kjøre langs gamleveien FV630 som går fra Borlaug via. Borgund stavkirke og Galdane når en reiser opp/ned gjennom Lærdal, det er en flott opplevelse gjennom gammelt kulturlandskap sammenlignet med E16 som stort sett ligger i tunnel nedover der.

    Liker

    1. Mange takk for kommentar og bilde. Takk også for alternativt forslag til kjørerute.
      Ikke bekymre deg så mye over manglende religiøs begeistring. Dere deler skjebne med mange. Men uansett, Borgund er en flott og stilig stavkirke.

      Liker

Legg igjen en kommentar