Vi undersøker videre detaljer og bruksområder for elektriske innretninger på den gamle Guzzien. Husker du den mystiske saken som er plassert under regulatoren?

Etter en del undersøkelser viser det seg at den ikke er så mystisk lenger, det er nemlig et startrele.
Javel, og den gjør hva?
Kort fortalt er det slik: Det bør være kortest mulig avstand mellom batteriet og selvstarteren. Dette for å unngå spenningsfall. Startmotoren bruker mye strøm, da må ledningene ha et stort kabeltverrsnitt.
Et alternativ er å ha grove ledninger mellom batteri og starteren. Da må starteknappen sitte på disse ledningene. Med andre ord, startknappen sitter et sted mellom batteriet og selvstarteren, inni ramma et sted. Og når jeg tenker etter så har jeg faktisk sett sykler som har plassert startknappen der.
Et annet alternativ er å plassere startknappen på styret. Med bare litt strøm koblet til startbryteren når den trykkes inn, sender den et signal til startreleet som klapper kontaktflatene sammen og sender masse strøm fra batteriet til selvstarteren.
Startreleet må derfor sitte på en ledning med kortest mulig avstand fra batteri til selvstarter.
Da var det mysteriet løst.
Og som med mange andre ting på denne sykkelen, startreleet virket da sykkelen ble parkert for noen år siden.
Startreleet ble derfor pusset og rengjort utvendig. Rødsprit og forsiktighet er viktige ingredienser når lokket blir vippet forsiktig av og lett rengjøring er påkrevd.



Når strømmen blir sendt igjennom, slår kontaktflatene sammen. Gjennom årene har dette skapt en hann på ene kontaktlflaten og en hunn på den andre flaten. Dette gir gradvis dårligere kontakt. Løsningen er å pusse ned hannen på den ene flaten. Det går lett med en liten fil.

Etterpå koblet Arvid startreleet sammen med sine måleinstrumenter. Releet virket helt etter oppskriften og slo inn når det skulle. Dette ble ettertrykkelig bevist ved at det fine, røde lyset slo seg på hver gang releet slo seg inn.


Jeg pusler og leser i gamle bil- lærebøker også. Her er avsnittet om startreleet fra boken «Alt om bilen» fra 1980. Akkurat passe avansert og helt likt det systemet jeg har, bortsett fra naturligvis at jeg mener det holder i massevis med to sylindre. Og vann passer best i kaffetrakteren.
